PULSMÅLING - EKG

Bruken av pulsmåler under trening er blitt mer og mer vanlig både blant aktive og mosjonister. Hensikten med å benytte pulsmåler er primært intensitetsstyring, dvs. at man benytter pulsen for å få "riktig" intensitet på harde/moderate/rolige økter (viktig at ikke all trening "faller i samme sekk"). Bruk av pulsmåler er også en nødvendighet ved test av Maximal Laktat Steady State (Anaerob terskel AT), den blir også benyttet hvis vi ønsker å finne høyest målte hjertefrekvens (Maksimal hjertefrekvens), og hvis vi ønsker å finne nøyaktig hvilepuls.

Den mest vanlige pulsmåler som blir benyttet i Norge i dag er Polar pulsklokker, det blir reklamert med at de måler pulsen med EKG nøyaktighet.

EKG betyr elektrokardiogram (kardia - hjerte), dette er en metode for å undersøke hjertet ved registrering av de svake elektriske impulsene (ca. 1 mV) som oppstår i forbindelse med hjerteslagene. Disse strømmene fanges opp fra kroppens overflate ved hjelp av elektroder.

Signalene forsterkes og gjøres synlige som et diagram fra en skriver (elektrokardiograf), eller på en skjerm (kardioskop). Utseendet av elektrodiagrammet er avhengig av hvor elektrodene er plassert. EKG gir svar på hvilken rytme hjertet slår i, metoden er også viktig for å diagnostisere hjertesykdommer f.eks. hjerteinfarkt og arrytmier (rytmeforstyrrelser). Registrering under belastning (arbeid EKG) er til hjelp ved diagnosen av angina pectoris.

Fig.1.Skjematisk fremstilling av et elektrokardiogram

EKG kjennetegnes ved karakteristiske takker og linjer.

P takken svarer til forkammer systolen (depolarisasjon av atria)

PQ linjen er varigheten fra forkammersystolen til hjertekammersystolen

QRS komplekset svarer til kontraksjon av ventriklene (hertekamrene)

T takken er repolarisasjonen av ventriklene (diastolen til ventriklene)

ULSMÅLING MED EKG

Hjertefrekvensen blir definert som antall av etterfølgende hjerteperioder. En hjerteperiode er fra en R takk til neste R takk.

HF/min = (Papirhastighet i mm x 60)/ (R-R avstand i mm).

Når vi skal måle pulsen er målenøyaktigheten bl.a. avhengig av hastigheten på papiret (skriveren, 25/50 mm sek.), og avlesningsnøyaktighet (1/0.5 mm).

Men kanskje enda viktigere er hvor mange hjerteperioder vi benytter for å beregne HF/min. Problemet er at varigheten (avstanden i mm) mellom hver R takk varierer.

I hvile har vi noe som kalles respiratoriske arrytmier. Ved inspirasjon blir brystkassen utvidet, dette fører til en økt blodstrøm til høyre hjertehalvdel som igjen medfører redusert hjertefrekvens.

Ved starten av et arbeid øker pulsen slik at R-R avstanden blir gradvis mindre for så å stabilisere seg hvis arbeidet er konstant og ytre faktorer ikke påvirker HF. HF ved slutten av et arbeid eller når intensiteten blir redusert med jevne mellomrom, fører til at R-R avstanden blir større.

Avhengig av hvor mange hjerteperioder (Txp) HF blir beregnet ut fra vil målenøyaktigheten variere.

Et eksempel kan belyse dette: En person har 10 etterfølgende R-R avstander i hvile; 29.0-30.0-34.5-36.5-37.0-35.5-34.5-30.0-29.5-30.5.

Papirhastigheten er 50 mm sek. og avlesningsnøyaktighet er 0.5 mm.

Tabell 1. HF/min beregnet ut fra 1,3,5 og 10 hjerteperioder.

Hjerteperioder   1     2     3     4     5     6     7     8     9     10
T 1p            104  100    87    82    81    84    87    99    102    98
T 3p                        97                83                 96
T 5p                                    91                             94 
T10p                                                                   93
Vi ser at pulsen varierer ut fra hvor mange hjerteperioder vi benytter for å regne ut HF/min.Undersøkelser har vist at den metodiske målefeilen ut fra EKG bestemming av HF/min er så stor at man bør benytte minst 5 hjerteperioder.

PULSMÅLING MED POLAR PULSKLOKKER

Polar benytter brystbelte som registrerer de elektriske impulsene (R takken). Impulsene blir trådløst overført til en mottaker (klokke) med en frekvens på 5 Mhz over en distanse på maks 1 m.

Polar benytter to tidskonstanter for å beregne HF. "Hurtighets konstant" blir benyttet når vi "slår på" pulsklokken, og i perioder hvor det er etterfølgende variasjoner i signalfrekvensene. "Langsom konstant" blir koblet inn hvis signalfrekvensen er relativt stabil. Klokken har også en feilsøkingsalgoritme som skal avvise tilfeldig tapte signaler og ugyldige signaler for på denne måten å forbedre reliabiliteten på de virkelige signalene. Algoritmen er basert på sansynlighetstesting av suksessive øyeblikkelige målinger.

Pulsverdiene blir vist på displayet etter hvert som de blir kalkulert.

© B.V.N. 1994.

LITTERATURLISTE

BIOMEDICAL INSTRUMENTATION & TECHNOLOGY 1990; 24: 37-41.
The precision and Accuracy of a Portable Heart Rate Monitor.

Hottenrott, K., (1993).
Trainingssteuerung im Ausdauersport.

Weineck, J., (1990).
Sportbiologie.