Akutt rhinitt er en akutt virusinfeksjon, dette betyr
at den er raskt innsettene og forbigående. I dagligtale blir akutt rhinitt kalt
forkjølelse. Forkjølelse blir ofte forvekslet med influensa, dette er ikke
riktig fordi influensa kommer av andre virus/bakterier og kan gi andre
symptomer.
Forekomst
Sykdommen er utbredt over hele verden, men
mest vanlig i den tempererte sone. Nesten alle blir forkjølet flere ganger i
løpet av livet. Barn er oftere forkjølet enn ungdom, voksne oftere enn eldre.
Forkjølelse er mer vanlig der kontakten mellom forskjellige mennesker er stor,
f.eks. barnefamilier, skoler og militærleire. Hyppigheten av forkjølelse avtar
med økende alder, dette kommer av vi utvikler immunitet overfor de
forkjølelsesvirus vi blir «angrepet» av. Forkjølelser er mest vanlig om
vinteren.
Smittespredning, inkubasjonstid og rekonvalesenttiden
Forkjølelsesvirus utskilles i spytt, og smitten skjer gjennom dråpekontakt. Når en forkjølt person hoster, nyser eller snakker spres virus i luften. Virus kan holde seg svevende i luften en tid slik at smittemulighetene er meget store. Når dråpene tørker inn og faller ned som støv kan noen smittestoffer leve videre og gi støvsmitte. Smittestoff kan også overføres ved direkte eller indirekte kontakt. Direkte kontaktsmitte kan være f.eks. fysisk berøring og kyss, mens indirekte smitte kan være bruk av samme spiseredskap, drikke av samme flaske og bruk av samme håndkle. Inkubasjonstiden, dvs. tiden fra en person blir smittet til sykdommen bryter ut er vanligvis ½ - 3 døgn. Det kan derfor være vanskelig å unngå smitte fordi man kan bli smittet av personer som er i inkubasjonstiden og derfor ikke virker syke. Man bør være forsiktig også i rekonvalesenttiden (er kvitt symptomene) fordi man kan bli smittet også i denne tiden.
Årsak
Det er mange virusarter som kan fremkalle forkjølelse, over 130 ulike slag. En art som kalles rhinovirus inneholder over 80 forskjellige virustyper. Virus angriper hovedsakelig slimhinnene i luftveiene, dette fører til at slimkjertlene i nesen øker slimproduksjonen, i tillegg utvider slimhinnen seg som følge av økt blodansamling og økt slimproduksjon.
Diagnose/Symptomer
Diagnosen stilles ut fra symptomene som oftest er begrenset til nesen og halsen. De første tegnene er sår hals og væskefylt snue. Tykt og grønt snue kan være en indikasjon på bakterieinfeksjon. Noen får også feber, verking i muskler og ledd, hodepine, sløvhet og slapphet. Ved forkjølelse vil hvilepulsen som regel stige 5-10 slag. Feber betyr at kroppstemperaturen stiger, dette kan føre til at vi føler vi fryser, når temperaturen faller igjen svetter vi. Feber kan være hensiktsmessig ved infeksjonssykdommer fordi mange mikroorganismer tåler temperaturstigningen dårlig, og dannelsen av motstoffer går raskere.
Komplikasjoner
En forkjølelse går som regel raskt over, men den kan tilleggskomplikasjoner fordi motstandskraften på slimhinnene er redusert. Bakterieinfeksjoner i hals, bihule, mellomøre og lunger kan forekomme, og er ikke uvanlig i forbindelse med en forkjølelse. Ved slike komplikasjoner kan det være aktuelt med antibiotika f.eks. penicillin.
Behandling
En vanlig forkjølelse går vanligvis over i løpet av 4-6 dager, hvis den varer lenger kan det være en bakterieinfeksjon. Det er ikke nødvendig å søke lege hvis det ikke oppstår tilleggskomplikasjoner. Det finnes ikke noe middel mot virus, det vi kan gjøre er derfor bare å lindre symptomene. Behandlingen består i å opprettholde ventilasjonen gjennom nesen for å forhindre at gangene til bihule og ørene blir tette. Personer som er forkjølet bør ikke ligge men sitte oppreist på dagen, om natten bør man legge overkroppen og hodet høyt for å redusere blodmengden i neseslimhinnen. Nesedråper eller slimhinneavsvellende tabletter kan også benyttes for å opprettholde ventilasjonen. Smertestillende medikamenter som voltaren eller naproxen kan benyttes mot hodepine og feber. Det er også viktig å drikke tilstrekkelig for å opprettholde væskebalansen.
Andre «behandlingsmetoder»
Det blir hevdet at store doser C vitamin - «C vitaminsjokk» tatt i starten av en forkjølelse kan forhindre at man blir syk eller føre til at infeksjonen går forter over. Det er delte meninger om dette har effekt, man bør være klar over at gramdoser av C vitamin er ganske stor belastning for magen.
To nye produkter CuraMed Råmelk og Vekk i morgen er to typer halstabletter som skal taes umiddelbart hvis man begynner å føle vond og sår hals. Mange har gode erfaringer med disse produktene, men det finnes ikke noe dokumentasjon på at disse tablettene har noen virkning.
Mange tror at kraftige badstubad kan ta knekken på en forkjølelse. Det finnes ingen holdepunkter for å tro at dette er riktig, badstue kan like godt føre til en forverring av forkjølelsen som følge av den fysiologiske stressfaktoren badstue representerer.
Alkohol blir også benyttet for å bekjempe forkjølelser. Ingen medisinske holdepunkter støtter dette, tvert imot kan alkoholinntak føre til et redusert infeksjonsforsvar.
En del idrettsfolk tror at de kan «svette ut» en forkjølelse, dette er heller ikke riktig. Trening kan føre til det motsatte; en forverring av forkjølelsen.
Forebyggende tiltak
Generelt kan man si at renslighet –særlig god håndhygiene, sunt kosthold og en sunn livsstil kan forebygge forkjølelse. Ved å være bevisst på hvordan man forholder seg til de ulike måtene man kan bli smittet på, kan man til en viss grad forebygge smittefaren. Den kvantitative (mengden) smittepåvirkning betyr mye i forhold til om vi blir syke eller ikke.
Hvis vi blir utsatt for et smittestoff i liten mengde kan det hende at vi avviser smittestoffet. Hvis smittepåvirkningen er svært stor blir sannsynligheten for at vi blir syk tilsvarende større.
Livsstilen kan bety mye i forbindelse med smittefaren. Dårlig kosthold med for lite tilførsel av vitaminer og mineraler, (anemi - blodmangel) kan føre til at vi blir mer mottakelig for sykdom.
For lite søvn og psykisk stress kan kanskje også gjøre oss mer mottakelig. Alkohol og tobakk fører også til at infeksjonsvernet blir redusert.
Mange har erfart at man lettere blir forkjølet hvis
man har vært våt eller avkjølt en tid. En nedsettelse av kroppstemperaturen på
1-2 Cº kan sette ned temperaturen i nesen med opptil 6 Cº, forkjølelsesvirus
formerer seg best ved ca. 33 Cº. Slimhinnen blir også mindre blodfylte og
antagelig mindre motstandsdyktig som følge av avkjølingen, dette øker risikoen
for at virus skal få fotfeste i slimhinnen.
«Idrettsutøvere»
God fysisk form er i seg selv ingen beskyttelse mot infeksjoner, men noen undersøkelser tyder på at regelmessig trening kan påvirke immunsystemet i positiv retning. Dagen etter store fysiske belastninger vil immunforsvaret være redusert slik at vi i slike situasjoner bør være ekstra påpasselige. Som oftest er idrettsutøvere mer bevisste på smittefaren enn personer som ikke trener, dette kan føre til at de ikke er så ofte syke som utrente. På den annen side vil idrettsutøvere ofte merke en infeksjon lettere enn andre. Dette kommer av den høye grad av kroppsbevissthet idrettsutøvere har i forbindelse med den idrettslige prestasjonsevnen.
En opplevelse som mange utøvere har erfart er at en infeksjon ofte bryter ut dagen etter en «perfekt økt», dvs. at bena gikk av seg selv eller etter en vellykket konkurranse uten planlagt formtopp. Dette kan komme av at kroppen kjenner at infeksjonen er på vei og derfor mobiliserer immunforsvaret med stress og adrenalinøkning for å bekjempe infeksjonen. Dette påvirker prestasjonen positivt, gjennomføringen av økten kjennes lettere. Prisen vi må betale etterpå er imidlertid ganske høy.
For idrettsutøvere er det ekstra viktig å unngå
nedkjøling etter konkurranse, dvs. skifte til tørt tøy så fort som mulig. Å kle
seg riktig avhengig av været, unngå bar mage/rygg i kulde, holde varmen på
hodet/hals og føtter er bagateller det slurves med. Bruke papirlommetørkle,
unngå host/nys i hendene, få ut slim/snørr om morgenen kan også forebygge
smitte.
Riktig kosthold og tilstrekkelig væsketilførsel er
også ekstra viktig for idrettsutøvere. Idrettsutøvere bør ikke spre infeksjonen
ved å delta på fellestrening eller treningsleire, unngå dette til man er helt
smittefri. Forkjølte utøvere bør helst ikke reise sammen med eller bo sammen
med de andre i troppen. I forbindelse med store konkurranser bør man begrense
kontakten med store folkemengder, og unngå å ta for mye på fellesområder der du
bor. Dette kan virke «fanatisk» på personer som ser på dette utenfra, men for
enkelte idrettsutøvere er dette en del av hverdagen.
Konsekvenser for trening/konkurranse
I
infeksjonens tidlige fase kan hard trening føre til at infeksjonen spres
raskere rundt i organismen, hard trening kan også ha en negativ påvirkning på
immunsystemet.
Alvorlighetsgraden
av en infeksjon varierer fra person til person, noen føler seg så dårlig at
både trening og konkurranse begrenser seg selv, mens andre er så beskjedent
angrepet at det faller helt naturlig å trene. Hvis man føler seg pigg nok har
rolig trening trolig ikke skadelig effekt.
Tradisjonelt
sett har vanlige råd i forbindelse med infeksjoner vært: Ta det med ro mens du
er syk og helst en tid etter at du er blitt frisk. Hvis man har feber bør man
ikke trene. Hvis man skal unngå trening til man er helt symptomfri kan
treningsavbrekket bli lengre enn ønskelig. Hvilepulsen er et følsomt instrument
som kan benyttes for å avgjøre når man skal starte moderat/hard trening igjen.
Prinsippet om å «lytte til kroppen» dvs. at
du tar det med ro så lenge du føler det er uheldig å trene, øker treningen
gradvis avhengig av hva du føler du tåler, og ikke konkurrere før treningen kan
gjennomføres for fullt og kroppen fungerer som den skal er et nyttig prinsipp.
Problemet er bare at mange ikke kjenner seg selv godt nok eller ignorerer
kroppens signaler. Mange utøvere starter treningen for tidlig, de trener for
mye og med for høy intensitet. Dette gir alltid negative konsekvenser;
infeksjonen kan slå tilbake igjen og det kan forekomme tilleggskomplikasjoner.
Konkurranser i kaldt vær <-12Cº bør man
være spesielt forsiktig med hvis man ikke er 100% frisk. En langvarig
formsvikt kan i verste tilfelle være konsekvensen. Mer alvorlige sjeldnere
komplikasjoner kan være myokarditt (betennelse av hjertemuskelen) eller utløsning
av astma.
Konklusjon
▪ Vør nøye med balansert trening og optimal restitusjon for å forebygge infeksjon
▪ Begrense kontakt med smittekilder, og ha god hygiene for å unngå infeksjon
▪ Vær forsiktig med hard trening:
-i kulde <15Cº, sterkt forurensende områder, pollenrike områder hvis allergi
▪ Ta signalene tidlig ved begynnende infeksjon
▪ Vær nøye med gradvis gjenopptrening etter infeksjon
▪ Kutt ut treningen dag 1 etter: sår hals/hoste, rennende/tett nese, slapphet/hodepine/feber
▪ Kun nese/hals problem uten feber: lett trening <45 minutter
- ikke trene neste dag hvis forverring
- noter reaksjon på første treningsøkt før neste dags økt
▪ Temperatur >38 Cº: treningsfri neste dag – drikk mye, stress minimalt, evt. nesespay
▪ Etter feber: antall dager til full trening = antall dager med feber
© B.V.N. 1995.
Artikkelen er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt.
konsultasjon hos lege.
LITTERATUR:
Eriksson,B.E., Mellstrand,T., Peterson,L., Renström,P., Svedmyr,N., (1985) Sjukdomar, läkemelel och idrott.