HJERTET - IDRETTSUTØVERENS VIKTIGSTE MUSKEL

**Anatomi/fysiologi **Blodtrykk **Energiomsetning **Hjertevekt/Hjertevolum **Slagvolum **Hvilepuls **Maksimalpuls **Intensitetstyring **Treningspåvirkning

Livet begynner når hjertet slår sitt første slag, og det opphører når hjertet ikke fungerer lenger. Hele døgnet, år etter år slår hjertet og pumper blod ut til kroppens organer. Hjertet er den muskel som utfører det desidert største arbeidet hos alle mennesker. Hvert døgn slår hjertet ca. 100000 slag, og pumper minst 8000 liter blod rundt i kroppen. Det betyr 2-3 milliarder slag og 250 millioner liter blod i løpet av en normal livslengde.

ANATOMI/FYSIOLOGI

Hjertet er en hul muskel som ligger litt til venstre for midten av brysthulen, det ligger like innenfor brystveggen. Det har form som en avstumpet kjegle og vender basis oppover og bakover mot høyre, og spissen nedover og fremover mot venstre. De store årene går inn og ut av hjertet ved basis. Hjertet er ved en skillevegg delt i en høyre og venstre halvdel. Hver hjertehalvdel er igjen delt i et forkammer nærmest basis, og et hjertekammer nærmest spissen.

Oksygenfattig blod kommer til hjertet gjennom venene, øvre og nedre hulvene til høyre forkammer. Venstre forkammer mottar oksygenrikt blod fra lungene gjennom fire lungevener. Høyre hjertekammer pumper blodet ut i lungearterien, mens venstre hjertekammer pumper blodet ut i den store kroppspulsåren.

Blodårene fra hjertet til lungene (lungearterier), blodårene i lungene og blodårene fra lungene til hjertet (lungevner) tilhører det lille kretsløpet. Alle andre blodårer i kroppen tilhører det store kretsløpet. Blodet som kommer til hjertet fra det store kretsløpet pumpes ut til lungene gjennom det lille kretsløpet, mens blodet fra lungene til hjertet pumpes ut i det store kretsløpet. På denne måten vil alt blod sirkulere vekselvis i det store og lille kretsløpet. I det lille kretsløpet tar blodet opp oksygen (O2) og avgir karbondioksid (CO2) i lungene, mens i det store kretsløpet avgir blodet O2 og tar opp CO2 fra musklene og andre organer.

Hjertets rytmesenter ligger ved hulvenens munning i høyre forkammer. Det kalles sinusknuten. Herfra går impulser til et nervesenter i høyre hjertekammer som i sin tur aktiverer nerveledninger ut over hele hjertemuskelen. Hjertets pumpevirksomhet reguleres først og fremst av to faktorer; den blodmengde som kommer tilbake til hjertet fra venene, og av det autonome nervesystemet.

Det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet kan påvirke både kontraksjonsstyrken og frekvensen. Det sympatiske nervesystemets (redsel, sinne, fysisk aktivitet) fibre til sinusknuten øker frekvensen, mens de parasympatiske fibre (avslapning) reduserer hjertefrekvensen.

Når hjertet pumper ut blod utvider arteriene seg litt og trekker seg sammen etterpå. Hvis vi kjenner på en arterie kan vi føle dette som puls. Arteriene blir derfor kalt pulsårer. Puls og hjertefrekvens (HF) er i praksis det samme.

BLODTRYKK

Pumpevirksomheten skyldes altså rytmiske kontraksjoner og avslapninger i hjertemuskelen. Kontraksjonsfasen (sammentrekning) kalles systole, og avslapningsfasen diastole. Blodtrykket driver blodet utover i arteriene til arterioler og kapillærer, men det faller kraftig etter hvert som blodet fjerner seg fra hjertet. Når vi snakker om blodtrykket er det ofte aorta (store kroppspulsåre) vi tenker på. Det systoliske trykket er vanligvis (unge friske personer) ca. 120 mmHg, mens det diastolske trykket er ca. 80 mmHg. Måleenheten mmHg angir det trykk en tilsvarende kvikksølvsøyle ville gi.

Blodtrykket er hovedsaklig avhengig av fire faktorer;

1: Perifer motstand, dvs. motstanden i arteriolene som hindrer blodet i å strømme fritt over i kapillærene.

2: Hjertets minuttvolum, jo mere blod som pumpes ut av hjertet pr. minutt, desto høyere blir blodtrykket.

3: Det totale blodvolumet, en reduksjon av det totale blodvolumet vil gi mindre blodmengde i arteriene og dermed lavere blodtrykk.

4: CO2 konsentrasjonen i blodet er en kraftig stimulans for blodtrykksreguleringen slik at fysisk aktivitet (økt CO2 ) konsentrasjon i blodet) vil gi hurtigere hjertefrekvens og høyere blodtrykk.

Det systoliske blodtrykket stiger ved økende arbeidsbelastning (puls), mens det diastolske trykket er nesten uforandret. Ved maksimalbelastning kan blodtrykket stige til over 230 mmHg for godt trente utøvere.

For trente utøvere vil blodtrykket falle raskere til normalt nivå etter belastning i forhold til utrente, trente personer har også ofte et lavere blodtrykk i hvile.

Høyt blodtrykk blir definert som blodtrykk over 150 mmHg systolisk eller over 90 mmHg diastolisk. Jo eldre man er, desto høyere får blodtrykket være før man når grensen for høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk over lang tid (mange år) øker faren for å få hjerneblødning, angina pectoris eller hjertesvikt, dette kommer av åreforkalkning som medfører redusert oksygentilførsel til bl.a. hjertet.

For å fungere normalt trenger hjernen en blodtilførsel med tilstrekkelig høyt trykk. Hvis blodtrykket synker under 100 mmHg bare for en kort tid kan man oppleve symptom som trøtthet og synsforstyrrelser (svartner for øynene). Noen opplever dette f.eks. når man reiser seg raskt etter å ha sittet en stund, hvis man må stå lenge oppreist, eller når man står stille etter en hard fysisk anstrenging. Symptomene er helt ufarlige (bortsett fra at man kan skade seg hvis man besvimer og faller).

ENERGIOMSETNING

Hjertemuskelen behøver 4-5% av den mengden blod hjertet pumper pr. minutt, dette gjelder både i hvile og under hardt arbeid. Dette betyr at blodgjennomstrømmingen gjennom hjertemuskelen er på ca. 250 ml×min-1 i hvile og ca. 1000 ml×min-1 under arbeid (avhengig av hjerteminutttvolumet).

Det er meget viktig med tilstrekkelig oksygentilførsel til hjertemuskelen fordi den har en meget begrenset evne til anaerob energiomsetning. Hjertemuskelen har tre ganger så høy oksydativ kapasitet som skjelettmuskulaturen, den har et høyt antall mitokondrier og dermed gode forutsetninger til å benytte fett som hovedenergikilde. Hjertemuskelen benytter fett, glykogen og laktat i energiomsetningen. I hvile kan fordelingen f.eks. være 2/3 fett og resten karbohydrater. Under arbeid kan fordelingen være f.eks ca. 60 % laktat, 20% fett og 20% fra karbohydrater.

HJERTEVEKT - HJERTEVOLUM

Tabell 1. Hjertevekt, hjertevolum og blodvolum.

                       	Utrente             Trente  
                    Menn     Kvinner   	Menn       Kvinner 
Hjertevekt (g)      300-350  250-300    350- 500   300- 400
Hjertevekt (g/kg)   5.7      4.8        7          6 
Hjertevolum (ml)    600-800  500-600   	1000-1300  800-1000 
Hjertevolum (ml/kg) 11-12    9.5-10     14-17      13-15 
Blodvolum   (l)     5- 6     4-4.5      7- 8       6- 7  

De største hjertestørrelser som er beskrevet hadde et hjertevolum på 1700 ml (20 ml/kg), den høyeste verdien for kvinner er 1150 ml (16.8 ml/kg). Gjennomssnittsstørrelsen av hjertene for utholdenhetsutøvere er ca. 1100-1300 ml (menn) og 800-1000 ml (kvinner).

Forandringer på hjertet som følge av idrettslig trening blir kalt idrettshjerte (IH). IH betyr at hjertet er forstørret og at hjerterytmen blir langsommere. Forandringene er helt ufarlige og forsvinner gradvis hvis treningen opphører.

Etter regelmessig trening ser vi en relativt rask utvidelse av hjertekamrene, dette påbegynnes etter et par ukers trening, mens veggtykkelsen øker etter et par måneders trening.

SLAGVOLUM - MINUTTVOLUM

Tabell 2. Hjerte - kretsløp parametre til utrente og trente  menn og kvinner.
                            Utrente           Trente   
                     	Menn   Kvinner   Menn    Kvinner
Slagvolum  ml (Hvile)    75    	  50      120       80    
Slagvolum  ml (Maks)     120      80      180       120 
Minuttvolum l (Hvile)    4-6      3-5     4- 5      3- 4
Minuttvolum l (Maks)     20       13      30-40     20-25
Hjertefrekvens (Hvile)   70       75      40        45  
V o2maks 1) (l×min-1)    2.5-3.5  2-2.5   5-6.5     3-4.5
V o2maks (ml×kg-1×min-1) 45-50    40-45   75-90     60-75
a-v diff.2) (hvile)         4- 5%            	4- 5% 
a-v diff. (maksimal)       12-15%              15-18% 
1: Maksimalt oksygenopptak.            
2: Arteriovenøs oksygendifferanse, forskjell i arteriellt (nytt) blod og venøst (brukt) blod.

For en del barn og unge og enkelte kvinner < 25 år når ikke slagvolumet sin maksimale verdi før ved intensiteter på ca. 75% av maksimalt oksygenopptak (ca. 80% av maksimal HF).

Hvis vi multipliserer slagvolumet med hjertefrekvensen får vi minuttvolumet, dvs. den mengde blod som hjertet pumper ut på 1. minutt. Minuttvolumet i hvile er ofte litt lavere hos trente utøvere i forhold til utrente. Ved økende arbeisbelastning øker minuttvolumet proporsjonalt med hjertefrekvensen. I hvile går 15-20% av MV til muskulaturen, under hardt arbeid 80-90%.

Et gitt arbeid krever et bestemt minuttvolum, hvis vi øker minuttvolumet kan vi utføre et større arbeid, dvs. oppnå bedre prestasjoner. Utrente, barn og unge løser dette på forskjellig måte, en utrent + en del barn og unge reagerer på en belastning ved å ha høy hjertefrekvens og et lite slagvolum, mens trente personer har lav HF og et høyt slagvolum.

Et høyt slagvolum er grunnlaget for et økonomisk hjertearbeid ved submaksimale belastninger, volumarbeid er energetisk mer gunstig enn frekvensarbeid.

For enkelte barn og unge øker slagvolumet mindre enn hos voksne ved økende arbeidsbelastning, dette får konsekvenser for hvor høy hjertefrekvens de bør ha når de trener. Barn bør ha en hjertefrekvens på minimum 150 slag×min-1, optimalt 170 slag×min-1, mens ungdom bør ha 140/160 slag×min-1 ved rolig trening.

HVILEPULS

I hvile er behovet for oksygen til kroppens organer lavt, dette betyr at hjertefrekvensen er lavest i hvile. Hvilepulsen til utrente menn er som regel 65-75 slag×min-1, kvinner har vanligvis 5-10 slag høyere hvilepuls enn menn på samme alder. Godt trente utholdenhetsutøvere har som regel en hvilepuls på 35-40 slag×min-1. Grunnen til at trente utøvere har en lavere hvilepuls enn utrente er bl.a. at hjertet pumper mer blod pr. slag, dette betyr at hjertet trenger færre slag for å pumpe like mye blod rundt i kroppen.

Hvilepuls < 30 slag×min-1 er sjelden men ikke uvanlig, den laveste hvilepulsen som er rapportert er på 28 slag×min-1.

En hjertefrekvens i hvile på under 50 slag×min-1 blir kalt bradykardi (langsom hjerterytme). I disse tilfellene er den normale elektriske stimuleringen fra sinusknuten hemmet (sinusbradykardi).

Årsaken til lav hjertefrekvens er et større slagvolum i hvile, men også det parasympatiske nervesystemet (nervus vagus) med hormonet acetylcholin reduserer aktiviteten til sinusknuten.

Å ta hvilepulsen regelmessig kan være nyttig for idrettsutøvere, infeksjoner og overbelastning gir nesten alltid en økning av hvilepulsen på 10-15 slag×min-1.

MAKSIMAL HJERTEFREKVENS

Arbeisbelastning og puls øker rettlinjet (ikke ved meget lave belastninger og arbeid over melkesyreterskelen). Det tar mellom 30s og 5 minutter før pulsen er stabil ved en konstant belastning, tiden er avhengig av hvor hard belastningen er. Pulsen ved maksimalbelastning øker til en øvre grense - maksimal hjertefrekvens. Det er store individuelle variasjoner i maksimal hjertefrekvens. En grov tommelfingerregel er 220 - alder. Maksimalpulsen er ikke trenbar, men godt trente utholdenhetsutøvere har ofte lavere maksimalpuls enn utrente på samme alder.

Maksimal hjertefrekvens er egentlig et misvisende begrep fordi vi ikke har noen sikre kriterier for at den maksimale hjertefrekvensen er nådd. Noen benytter derfor begrepet høyest målte HF i stedet. Enkelte benytter pulsen ved testing av det maksimale oksygenopptaket som maksimal puls, dette er som regel ikke riktig. Pulsen vedV o2maks er vanligvis 0-10 slag under høyest målte hjertefrekvens. Hvis vi skal måle/bestemme høyest målte HF er det viktig at personen er frisk og uthvilt. Man bør også være oppmerksom på at høyest målte HF som regel er lavere om morgenen enn om kvelden. Maksimalpulsen synker gjennomsnittlig med ca. 1 slag×min-1 pr. år etter 15-20 års alderen.

Undersøkelser har vist at ved en pulsfrekvens på 60 slag×min-1 er varigheten av systolen og diastolen 33/67 1/100 sek., ved en HF på 120 slag×min-1 26/25 1/100 sek., og HF 180 slag×min-1 19/14 1/100 sek. Vi ser ut fra dette at ved en HF over 180 slag×min-1 vil diastolen vare så kort tid at hjertet kanskje ikke rekker å fylles maksimalt. Dette betyr at arbeid med en HF over 180 slag×min-1 kan føre til at slagvolumet synke noe.

INTENSITETSSTYRING VED HJELP AV HJERTEFREKVENSEN

Hjertefrekvens blir ofte benyttet til å styre intensitet på treningen. HF er ikke det beste instrumentet for intensitetsstyring, men i praksis er det som regel alltid den enkleste og mest praktiske metoden.

Hjertefrekvensen reagerer på forskjellig måte avhengig av arbeidets art. Idretter med innslag av statisk arbeid (bl.a. skøyteløp) vil ha en høyere HF enn f.eks. løp ved samme relative belastning (f.eks 60% avV o2maks). Dette betyr at arbeid ved en gitt hjertefrekvens vil innebære ulik belastning på kroppen avhengig av arbeidsformen.

Det er også forskjell på trente og utrente personer mht. belastningsintensitet.

For at en utrent og en godt trent person skal ha samme utbytte av treningen kan den utrente ha en intensitet på ca. 55% av Vo2maks - ca. 70% av maks HF, mens den trente utøveren har 75% avV o2maks - ca. 80% av maks HF. Hos godt trente utøvere faller pulsen raskere etter en hard belastning.

HF blir påvirket av en rekke interne og eksterne faktorer. Ved lave temperaturer både i og utenfor kroppen er HF høyere enn ved normale temperaturer. Undersøkelser har vist at hvilepulsen er lavest i romtemperaturer mellom 17-22 C . Ved lave temperaturer er enzymaktiviteten i kroppen lav, i tillegg må hjertet arbeide hardere for å opprettholde en stabil kroppstemperatur.

Også ved høye temperaturer er HF høyere enn normalt, hjertet må arbeide hardere for å frakte bort overskuddsvarmen. En økning av kroppstemperaturen på 1 C kan føre til at hjertefrekvensen stiger med 2-3 slag×min-1.

Væskebalansen har også innvirkning på HF. Varmereguleringen i kroppen prioriterer svetting på bekostning av væskebalansen for å unngå for stor temperaturstigning.

Væsketap fører til at blodvolumet minker, dette fører igjen til dårligere tilbakestrømming av blod til hjertet og dermed et lavere slagvolum. For å opprettholde samme MV må derfor HF øke.

Arbeid i høyden fører til at HF stiger fordi hver liter luft inneholder mindre oksygen. Hjertet kompenserer dette ved et større minuttvolum. Siden SV er den samme som ved havsnivå, må HF øke.

Hjertefrekvensen påvirkes også av faktorer som:

1) Kroppsstilling - lavere i liggende stilling

2) Psyken - høyere ved stress, redsel, nervøsitet

3) Matinntak - høyere etter måltid

Disse faktorene har størst utslag på hvilepulsen, ved høy arbeidsbelastning blir virkningen mindre.

TRENINGSPÅVIRKNING

Ved en gitt hjertefrekvens er det maksimale oksygenopptaket (Vo2maks) direkte proporsjonalt med slagvolumet. Det er altså en direkte sammenheng mellom utholdenhetstrening som fører til økt oksygenopptak og hjertets tilpasning i form av økt slagvolum.

De faktorer som påvirker slagvolumet er hjertefrekvensen og varigheten av treningen. For sykliske utholdenhetsidretter vil intervalltrening som regel føre til en større økning av slagvolumet i forhold til langkjøring. Det er mulig å oppnå prestasjonsforbedringer opp til et visst nivå utelukkende ved å benytte langkjøring i treningen, men dette krever stor kvantitet i treningen.

Ved intervalltrening vil det systolske og diastolske blodtrykket synke relativt raskt i pausen. Som en følge av reduksjonen av det gjennomsnittlige blodtrykket vil hjertet forandre arbeidet fra trykkarbeid til volumarbeid, dette er årsaken til utvidelsen av hjertekamrene (større slagvolum). Ved intervalltrening blir hjertekamrene utvidet i pausen, mens det skjer en hypertrofi (forstørring) av hjertemuskelen i belastningsfasen.

Hjertet som helhet øker i størrelse ved trening. Ved utholdenhetstrening øker samtlige hjertekamre i størrelse. Begge hjertekamre utvides og blir tykkere. Forandringene er størst i venstre hjertekammer, dette kammeret utvides med ca. 40% fra 5 til 7 cm, veggtykkelsen kan øke med 10-20% fra 11 til 13 mm. Hjertehypertrofien er avhengig av hvilken treningsform man bedriver. Ved utholdenhetstrening ser vi en diltasjon dvs. en proporsjonal økning av diastolsk diameter og veggtykkelsen (eksentrisk hypertrofi), mens ved styrketrening ser vi en hypertrofi av veggen mens den diastolske diameter er uendret (konsentrisk hypertrofi). For å opprettholde et høyt MV over lang tid må vi ha et høyt SV, men også hjertemuskelens styrke og utholdenhet er viktig.

I utholdenhetsidretter er sentral og lokal kapasitet viktige begreper. Sentral kapasitet vil si kapasiteten til hjerte, blod og lunger, mens lokal kapasitet bl.a. er muskelmasse, teknikk, kapillærer, mitokondrier og enzymaktivitet.

Å bygge opp en høy sentral kapasitet tar mange år med relativt mye og hard trening. Den sentrale kapasiteten kan forbedres på ulike måter; løp, svømming, sykling, roing og langrenn. Det som er viktig er at tilstrekkelig muskelmasse blir aktivert under treningen. Den lokale kapasiteten er relatert til de spesifikke bevegelsesmønstre som treningen har. Hvis f.eks. en løper utelukkende benytter langrenn som treningsform vinterhalvåret kommer den lokale kapasiteten i løp til å bli betydelig redusert.

Har man bygd opp en høy sentral kapasitet kan man tillate seg perioder med redusert trening uten at den sentrale kapasiteten blir noe særlig redusert. Har man høye ambisjoner i en idrettsgren bør man trene denne grenen hele året for ikke å tape for mye av den lokale kapasiteten. Kortere opphold der man prøver andre idretter kan imidlertid være stimulerende, de kan gi trøtte muskelfiber mulighet til å restituere seg.

For godt trente utholdenhetsutøvere er det ofte god sammenheng mellom kondisjonen (Vo2maks) og utholdenhet. For enkelte utøvere kan det imidlertid være en ubalanse mellom treningen av hjertet og musklene. Hvis hjertets pumpekapasitet er relativt bedre enn muskelkapasiteten kan det maksimale oksygenopptaket være høyt mens utholdenheten er dårlig (f.eks. enkelte sprintere med enV o2maks på 65-70 ml×kg-1×min-1). Motsatt kan treningen mest ha forbedret muskulaturen mens hjertet ikke er belastet optimalt, dette fører til lavV o2maks mens utholdenheten er meget god (f.eks maratonløpere med Vo2maks < 70 ml×kg-1×min-1).

Som følge av at den lokale kapasiteten forbedres relativt raskt, ser vi iblant eksempler på at utøvere som bytter idrettsgren oppnår gode resultater i den nye idretten i løpet av relativt kort tid. Dette kommer av at de gjennom mange år har bygd opp en høy sentral kapasitet.

Den sentrale kapasiteten kan forbedres med ca. 50% fra utgangsnivået, mens den lokale kapasiteten kan økes med opptil 1000%. Godt trente muskelgrupper kan ta imot en blodstrøm på 2.5-3 l×min-1×kg-1. Dette betyr at hjertet alltid er den begrensende faktoren for utholdenhetsutøvere med tilstrekkelig lokal kapasitet. Hvis muskulaturen skal være en begrensning for utholdenheten må mindre enn 1/3 av kroppens totale muskelmasse være involvert i arbeidet. Kroppen består av 40-45% muskler (menn) og 35-40% (kvinner). Over halvparten av muskelmassen finnes normalt i bena, dette betyr ca. 12-15 kg muskelmasse hos voksne menn. Hvis muskulaturen kan ta imot en blodstrøm på 2.5 l×min-1×kg-1 betyr dette at hjertet må pumpe 30-37.5 liter for å "utnytte" muskulaturen maksimalt.

For idrettsutøvere er det utøveren med størst hjerte/slagkraft i forhold til kroppsvekten som vil oppnå best resultater hvis andre prestasjonsbegrensende faktorer er like. Det er nærmest et rettlinjet forhold mellom hjertekapasiteten og det maksimale oksygenopptaket. Det maksimale oksygenopptaket benevnes på følgende måte: Vo2maks = HF*SV * a-v diff.

Vo2maks = Maksimalt oksygenopptak

HF = Hjertefrekvens, SV = Slagvolum, a-v diff.= Arteriovenøs oksygen differanse, dvs. forskjell i oksygeninnhold i arteriellt (nytt) blod og venøst (brukt) blod.

Transport av O2: Blodet/ hjertet pumper O2 rikt blod til muskulaturen.

Utnyttelse : Foregår i kapillærene, i hvile er a-v diff. 40-50 ml O2/l. blod, under arbeid 150-180 ml O2/l. blod.

Minuttvolumet finner vi ved å multiplisere hjertefrekvensen med slagvolumet: HF * SV =QQ = minuttvolum

Minuttvolumet kan også beregnes ved å dividere oksygenopptaket med a-v differansen: Q = O2 opptak ml×min-1 / a-v diff.

FORMLER OG UTREGNINGER AV ULIKE HJERTEPARAMETRE

Nedenfor følger en del formler/utregninger som viser forskjeller på trente og utrente personer mht. hjertekapasitet

HF * SV =Q Hvile Trente menn 40 *120 = 4800ml (4.8l) Utrente " 70 * 70 = 5250

Maksimalbelastning Trente menn 190 *180 = 34200ml (34.2l) Utrente " 200 *120 = 24000

Vo2maks = HF * SV * a-v diff. a-v diff. hvile settes til 0.05, dvs 50 ml O2/l. blod, a-v diff. maksimalbelastning settes til 0.16.

Hvile Trente menn 240 = 40 * 120 * 0.05 Utrente " 245 = 70 * 70 * 0.05

Maksimalbelastning Trente menn 5472 = 190 * 180 * 0.16 Utrente " 3840 = 200 * 120 * 0.16

Hvis begge utøvere veier 73 kg har den trente utøveren et maksimalt oksygenopptak på 5472/73 = 75.0 ml×kg×min-1, mens den utrente personen har 4840/73 = 52.6 ml×kg×min-1.

O2 puls (O2 puls =V o2/HF) er primært avhengig av hjertefrekvensen og oksygenopptaket, den gir en verdi for hvor mye oksygen som blir trasportert pr. hjerteslag. Indirekte er O2 puls avhengig av størrelsen på slagvolumet, oksygenbindingskapasiteten til blodet (blodmengde, Hb mengde) og den arteriovenøse oksygendifferansen.

Formlene nedenfor baserer seg på en rekke usikkerhetsmomenter, de bør derfor bare brukes til å indikere omtrentlige verdier.

Eksempel godt trent langrennsløper:

Maksimalt oksygenopptakV o2maks = HF * SV * a-v diff. 5772 = 195*185 * 0.16. Utøveren veier 72 kg, dvs. 5772/72 = 80.2 ml×kg×min-1.

MinuttvolumQ =SV * HF 36075 = 195 * 185. O2 puls =V o2/HF 29.6 = 5772/195

SLAGVOLUM/HJERTEVOLUM

Slagvolum = 0.127 Hjertevolum + 19.2. Hjertevolum = 7.87 Slagvolum - 150.1

Utøveren over : HV = 7.87 * 185 - 150.1 = 1306

HJERTEVOLUM/HJERTEMINUTTVOLUM

Hjertevolum = 48,83 Hjerteminuttvolum - 278.7. Hjerteminuttvolum = 0.0204 hjertevolum + 5.75. Utøveren over MV = 0.0204*1306 + 5.75 = 32.4. Dette ligger noe under (10.2%) den virkelige verdien

OKSYGENOPPTAK/HJERTEVOLUM

Vo2 = 0.00435 Hjertevolum +0.06. Hjertevolum = 229.9V o2 - 13.8. Utøveren overV o2 = 0.00435*1306 +0.06 = 5.74 l. Denne verdien er omtrent identisk med den virkelige verdien

O2PULS/HJERTEVOLUM

O2 puls = 0.00197 Hjertevolum + 5.028. Hjertevolum = 50.61 O2 puls - 252.1. Hjertevolum = 50.61 *29.6 - 252.1 = 1246. Denne verdien er litt under (4.6%) verdien ovenfor.

© B.V.N. 1995.

LITTERATUR

Asmussen,E.,Nielsen,M.,(1987).
Lærebog i menneskets fysiologi.

Badtke,G.,(1989).
Sportmedizinische Grundlagen. Körpererziehung und Training.
2.überarbeitete Auflage.

Bahr,R.,Hallèn,J.,Medbø,J.I.,(1992).
Testing av idrettsutøvere.

Forsberg,A.,Saltin,B.,(red.)(1988).
Konditionsträning i teori och praktik.

Forsberg,A.,Saltin,B.,(red.)(1984).
Styrketräning.

Zintl,F.,(1988).
Ausdauertraining. Grundlagen, Methoden, Trainingssteuerung.