«LÅRHØNE»

Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos fysioterapeut/lege. 

Dette er en støtskade (kompresjonsruptur) som inntrer hvis kroppen blir rammet av en kraft utenfra. Denne kraften kan f.eks. være et spark/støt, støt mot en gjenstand, eller man blir rammet av en ball, puck e.l. Lårhøne betyr at det er Quadriceps (forsiden av låret) som blir rammet, dette skjer som oftest i fotball og håndball når motstanders kne rammer Quadriceps. Muskulaturen klemmes da mellom motstanders kne og eget lårben. Muskelvevet blir «knust» og blodårene blir skadet eller revet over. Dette fører til en blødning i muskulaturen (blåveis) (fig. 1.). Blødningen er direkte proporsjonal med muskelens blodgjennomstrømming og omvendt proporsjonal med muskelens spenningstilstand. Hvor stor skaden blir er selvfølgelig også avhengig av kraften i skadeøyeblikket.

Vi skiller ofte mellom intramuskulær og intermuskulær blødning. Intramuskulær(ytre, fig. 2 og dyp fig. 3.) blødning betyr at blødningen er lokalisert innenfor muskelen. Dette er en skade hvor legingstiden er fra 2-16 uker avhengig av hvor alvorlig skaden er.

Intermuskulær(fig.4) blødning betyr at blødningen er lokalisert mellom muskler. Denne skaden er ikke så alvorlig, den forekommer oftere enn intramuskulær blødning, og treningsavbrekket kan bli fra 1-7 dager.

Fig. 1. Muskelskade på lårets forside (lårhøne)

Fig. 2. Ytre intramuskulær,Dyp intramuskulær og Intermuskulær blødning

Symptomer på lårhøne:

- Sterk smerte i skadeøyeblikket

- Hevelse

- Nedsatt funksjon

Behandling: I C E

Skadetiden er altså avhengig av om det er en intra eller intermuskulær blødning, men også den førstehjelpen personen får umiddelbart etter skaden har betydning. Fortsatt aktivitet etter skadeøyeblikket, massasje og varmebehandling kan forlenge skadetiden.

Etter et døgn kan man ligge på magen å se hvor mye kneet kan bøyes. Grovt sett kan man si at jo lenger kneet kan bøyes desto kortere blir skadetiden.

Ved intermuskulær blødning kan utøveren begynne å trene igjen ved å la smerten avgjøre hvilken trening/ hvor hardt treningen kan utføres. Treningen økes gradvis uten at smerte oppstår.

Ved intramuskulær blødning bør man kontakte lege som avgjør hvilken videre behandling utøveren skal få.

© B.V.N. 1994.

LITTERATURLISTE.

Engebretsen,L., Mæhlum,S., (red), (1989).
Idrettsmedisin.

Farrel,C., (1987).
Löparens läkarbok.

Nilsson, S., (1982).
Behandling av idrettsskader.

Peterson,L., Renström,P., (1983).
Skador innom idrotten.