TALENT
Weineck (1990) opererer med 3 forskjellige talentkategorier innen idretten: Generelt motorisk talent kjennetegnes ved at forskjellige bevegelser blir lært lettere, sikrere og raskere. Utøveren har et variert bevegelsesrepertoir.
Idrettslig talent betyr at utøveren har gode fysiske anlegg til å oppnå gode idrettslige resultater.
Idrettsspesifikt talent kjennetegnes ved at utøveren har gode fysiske og psykiske talenter i den spesielle grenens arbeidskrav.
Hahn (1982) nevner flere faktorer som har betydning for det idrettslige talentet.
1. Antropometriske forutsetninger som høyde, vekt, kroppssammensetning, kroppsproporsjoner og tyngdepunkt.
2. Fysiske egenskaper som aerob og anaerob utholdenhet, statisk og dynamisk styrke, hurtighet og bevegelighet.
3. Motoriske forutsetninger som balanse, romorientering, rytme og bevegelsesfølelse.
4. Læringevne som evnet til å oppfatte, observere og analysere.
5. Prestasjonsforutsetninger som motivasjon, treningsvilje, tålmodighet, selvdisiplin og evne til å "ta seg ut".
6. Kognitive ferdigheter som konsentrasjon, intelligens, kreativitet og taktiske evner. 7. Affektive faktorer som psykisk stabilitet, konkurransenerver og evne til å mestre stress.
8. Sosiale faktorer som samarbeidsevne, fleksibilitet og åpenhet.
Mange hevder at hele 80% av en topp idrettslig prestasjon er hardt arbeid (punkt 5). Dette betyr at de fleste mennesker kan oppnå relativt gode resultater uten å ha et spesielt talent for den idretten de driver med.
Det betyr også at for å oppnå virkelig gode resultater i en idrett er man helt avhengig av medfødte egenskaper som bare et fåtall personer har.
For mellom og langdistanseløpere er det punkt 1,2,5 som danner grunnlaget for topprestasjoner, men også andre faktorer er viktige.
Evnene til å tåle smerte er en viktig prestasjonsfaktor, det er bl.a. denne egenskapen som kjennetegner fremgangsrike løpere.
Hvis man ikke tåler smerte vil man aldri nå sin optimale kapasitet. Ved å overvinne trøttheten kan man tøye grenser og oppnå bedre resultater enn man trodde var mulig
TOPPFORM
De fleste idrettsutøvere ønsker å komme i form til en eller flere konkurranser i løpet av sesongen. Formtopping krever at treningen planlegges godt og drives systematisk over lang tid. Det finnes en del generelle retningslinjer for formtopping, men de fleste utøvere kjører et individuelt opplegg som de håper skal gi resultater.
DAGSFORM
Mange utøvere opplever ofte at det er dager der trening/ konkurranser går unormalt tungt uten at man kan finne logiske grunner til dette. De fleste biologiske funksjonene hos mennesket har et rytmisk forløp. Vi skiller mellom endogene (indre) og eksogene (påvirket utenfra) rytmiske svingninger.
Der finnes mer enn 100 forskjellige fysiologiske og biologiske svingninger som har et rytmisk forløp (Faria/Elliot 1980).
Biorytmer kan være med på å bestemme prestasjonsnivået til idrettsutøvere. For å oppnå virkelig gode resultater er man avhengig av både dagsform og toppform.
PSYKISKE FAKTORER
For idrettsutøvere med like fysiske forutsetninger er det utøveren med "sterkest psyke" som vil vinne. Den psykiske tilstanden til en utøver før en konkurranse er en viktig prestasjonsbegrensende faktor. Den psykiske tilstanden kan vi selv aktivt påvirke slik at den fungerer best mulig. Mental trening har blitt mer og mer vanlig, hensikten med denne treningen er å skape en "pluss psyke" før/under konkurransen.
FYSIOLOGISKE FAKTORER
Sammenhengen mellom ulike fysiologiske variabler som er viktig for prestasjonen i mellom og langdistanseløping.
1 Maksimalt oksygenopptak 2 Løpsøkonomi (Teknikk) 3 Utnyttingsgrad 4 Anaerob kapasitet 1+2+3+4= 5. Melkesyreterskel
De forskjellige faktorene har ulik betydning avhengig av hvilke distanser man satser på. For en maratonløper betyr løpsøkonomi og utnyttingsgrad mye, en 5000 m løper bør ha høyt maksimalt oksygenopptak og melkesyreterskel ved høy hastighet, mens en 800 m løper bør ha god anaerob kapasitet/løpsøkonomi.
Melkesyreterskelen uttrykt som hastighet er en funksjon av maksimalt oksygenopptak, løpsøkonomi og utnyttingsgrad.
Hvis man forbedrer en av disse faktorene får langdistansløpere dvs. distanser over 5000 m som regel en forbedring av melkesyreterskelen (og resultatene).
For utholdenhetsutøvere med konkurransetid mellom 15 minutter og 6 timer har melkesyreterskelen stor betydning.
Tab. 1.
Teoretisk tidsmessig forbedring på distanser fra 800m til maraton ved 3% forbedring av 5 forskjellige fysiologiske variabler.
Utg.pkt VO2maks Løps.øk. Utn.gr. Terskel Ana.kap.
800m 1.51 1.47.8 1.47.7 - - 1.47.8
1500m 3.50 3.43.3 3.43.1 - - 3.48.0
3000m 8.15 8.01 8.00 - 8.01 8.13
5000m 14.15 13.40 13.49 13.49 13.50 14.13
10000m 30.00 29.08 29.06 29.05 29.07 29.58
½ Mar. 1.06.00 1.04.05 1.04.01 1.03.52 1.04.05 -
Maraton 2.20.00 2.15.55 2.15.48 2.15.14 2.15.55 -
Tabellen baserer seg på en rekke mer eller mindre sannsynlige forutsetninger, dette betyr at tabellen viser tendenser og ikke eksakte realistiske forbedringer.
* se utregninger i vedlegget
Hvilke fysiologiske faktorer er prestasjonsbestemmende for mellom og langdistanseløpere ? Zintl (1988) beskriver 3 hovedformer for utholdenhet; korttidsutholdenhet 35s-2min, mellomtidsutholdenhet 2-10min og langtidsutholdenhet over 10min.
Disse formene struktureres videre på følgende måte:
1. Korttidsutholdenhet I Anaerob korttidsutholdenhet 35- 60s
II Anaerob langtidsutholdenhet 60-120s
2. Mellomtidsutholdenhet I 2- 5 min
II 5-10 min
3. Langtidsutholdenhet I 10-35 min
II 35-90 min
III 90m-6t
IV over 6t
Det er egentlig stoffskifteprosessene som dominerer energiproduksjonen som avgjør hvilken form for utholdenhet en øvelse er, men for å gjøre klassifiseringen enklere benyttes tidsangivelser isteden.
Tab. 2.
Energigivende nedbrytningsprosesser og laktatkonsentrasjonen i blod for distanser fra 800m til maraton.
Alakt. Lakt. KH Fett Laktat mmol/l* Stivh.føl.
800m 15 50 35 - >15 Meget stor
1500m 5 40 55 - 8-15 Stor/meget stor
3000m 2 30 68 - 8-12 Stor/moderat
5000m - 20 80 - 6- 8 Moderat/stor
10000m - 15 80 5 4- 6 Moderat
½ Mar. - 10 75 15 3- 4 Minimal
Maraton - 5 60 35 2- 3 Ingen
* målt i uhemolysert blod uten korreksjon for hematrokit
Tabellen angir gjennomsnittsverdier, det finnes individuelle "ekstremverdier". Tabellen bør derfor brukes som generell veiledning, og ikke som eksakte realistiske verdier.
Ved KORTTIDSUTHOLDENHET er belastningen maksimal.
Faktorer som har betydning for 800m løpere er bl.a
Evnen til å produsere laktat
Dette krever en stor energiomsetning pr. tidsenhet dvs. ATP/CrP og anaerob glykolyse. Forutsetningen for dette er store kreatinfosfatlagre og en god glykolytisk enzymvirksomhet (fosforfruktokinase, PFT).
- Evne til å forsinke forsuringen av muskulaturen
Dette er avhengig av bufferkapasiteten til muskler og blod. Buffer er enkelt forklart stoffer som kan bidra til å regulere syre-base balansen dvs. pH verdien. Bufferkapasiteten fordeler seg på følgende buffersystemer:bikarbonat 64%, hemoglobin 29%, plasma eggehvite 9% og fosfater 1%.
- Evne til å tåle melkesyre - 15-20 mmol/l
Å fortsette arbeidet til tross for forsuringen er en viktig faktor for 800m løpere.
Rent biokjemisk er det individuelle forskjeller i denne egenskapen, men denne evnen er trenbar. Like viktig er det psykiske aspektet ikke å gi seg selv om smertefølelsen er stor.
- Aerob kapasitet
Etter 90 sek. til 2 min. når det aerobe stoffskiftet sin maksimale kapasitet, hjerte-kretsløpssystemets evne til å ta opp oksygen står helt sentralt. God aerob kapasitet er også viktig for å kunne tåle belastninger bedre og regenerere raskere.
- Hurtighet/styrke
Hastigheten på en 800m krever en relativt stor muskulær innsats, det er derfor en fordel å ha en høy andel type II fibre. Muskelfibersammensetningen er genetisk bestemt, utøvere med en overveiende andel type i fibre vil derfor sjelden/aldri oppnå toppresultater på 800m.
- Løpsteknikk
Fotisettet, kroppsholdning og tyngdepunktslinjen er viktige faktorer for god løpsteknikk, men den intermuskulære koordinasjonen dvs. samspillet mellom muskelgruppene i en bevegelse er like viktig. En liten "feilstyring" i samspillet mellom synergister og antagonister fører til at nyttevirkningen blir lavere og dermed raskere utmatting.
Anaerob løpsøkonomi dvs. god løpsteknikk også ved høye laktatkonsentrasjoner er også viktig.
- Psykisk aktiveringsnivå
For å oppnå gode løp er det nødvendig med en tilstrekkelig mobilisering av stresshormonene adrenalin og noradrenalin.
Ved MELLOMTIDSUTHOLDENHET er belastningen meget høy.
Faktorer som har betydning for 1500-3000m løpere er bl.a.
- Aerob kapasitet (VO2maks)
Godt tente utøvere kan utnytte det maksimale oksygenopptaket i opptil 10 minutter. Det er oksygentilførselen som begrenser intensiteten på arbeidet, derfor er det viktig med et høyt maksimalt oksygenopptak.
- Laktattoleranse 10-15 mmol/l (se 800m)
Denne evnen er viktig også for 1500-3000m løpere, selv om de har lavere laktatverdier etter belastning enn 800m løpere.
- Løpsteknikk (se 800m)
Ved LANGTIDSUTHOLDENHET I er belastningen høy.
Faktorer som har betydning for 5000-10000m løpere er bl.a.
- Aerob kapasitet
5 og 10000m løpere er ofte de friidrettsutøvere som har høyest maksimalt oksygenopptak. I tillegg til å ha en høy VO2maks er det også viktig å ha en høyest mulig utnyttelse av det maksimale oksygenopptaket.
- Melkesyreterskel
Langdistanseløpere (5000 m- maraton) har en melkesyreterskel ved en høyere hastighet enn mellomdistanseløpere. Selv om belastningen for 5000-10000m løpere ligger langt over melkesyreterskelen er det likevel meget god sammenheng mellom hastigheten ved melkesyreterskelen og prestasjonene. Grunnen til dette er at melkesyreterskelen (km/t) er en funksjon av maksimalt oksygenopptak, løpsøkonomi og utnyttingsgrad.
- Evne til å tåle middels høye laktatkonsentrasjoner - 4-8 mmol/l
Selv om den anaerobe energiomsetningen er lavere for 5000-10000m løpere enn for mellomdistanseløpere er ofte den gjennomsnittlige blodlaktatkonsentrasjonen mellom 6-8 mmol/l (5000m) og 4-6 mmol/l (10000m).
- Løpsteknikk (se 800m)
Ved LANGTIDSUTHOLDENHET II er belastningen moderat.
Faktorer som har betydning for ½ maratonløpere er bl.a
- Melkesyreterskel (se 5000-10000m)
- Utnyttelsesgrad
Blir definert som forholdet mellom oksygenopptaket over relativt lang tid og det maksimale oksygenopptaket. Høyt maksimalt oksygenopptak er viktig, men kanskje enda viktigere er det å ha en god utnyttelsesgrad.
- Løpsteknikk (se 800m)
- Muskelfiberkomposisjon
For å oppnå gode resultater i utholdenhetsgrener er det nødvendig med en overvekt at type I fibre.
Ved LANGTIDSUTHOLDENHET III er belastningen lav.
Faktorer som har betydning for maratonløpere er bl.a.
- Melkesyreterskel (se 5000-10000m)
Belastningen for maratonløpere ligger på eller noe under melkesyreterskelen- 2-3 mmol/l
- Utnyttelsesgrad (se ½ Maraton)
Det har vist seg at maratonløpere med et relativt lavt maksimalt oksygenopptak(< 70ml×kg-1×min-1) kan hevde seg bra pga. høy utnyttelsesgrad
- Muskelfiberkomposisjon (se ½ Maraton)
- Glykogenlagre
Glykogenlagrene tømmes vanligvis etter 1t-1t45m avhengig av treningstilstand og kosthold før konkurransen. Det er nær sammenheng mellom plutselig utmattelse ("møte veggen" i maraton) og mangel på glykogen i de arbeidende musklene.
- Fettforbrenning
Godt trente utøvere kan benytte fett som energikilde ved høyere belastninger enn utrente. Ved å benytte en større andel fett i energiomsetningen kan man "spare" på glykogenlagrene og dermed kanskje unngå sprekk i konkurranser.
- Belastning av støtte og bindevev
Er vanligvis ingen begrensning hos godt trente utøvere. Moderat trente personer opplever ofte at det er "materialtretthet" som er en medvirkende årsak til at man må redusere farten/bryte løpet.
- Væskebalanse
Væsketapet under et maratonløp er 3-5 liter avhengig av temperatur og luftfuktighet. Hvis man ikke drikker under et maratonløp er det nesten sikkert at man kommer til å tape tid på dette.
- Løpsteknikk
God løpsokonomi er viktig for både mellom og langdistanse- løpere, men det er ofte maratonløpere som har best løpsøkonomi dvs. ml O2 pr. kg×m-1. En forbedring av løpsøkonomien gir % vis samme tidsforbedring på alle distanser, men det gir større tidsmessige differanser jo lengre distansen blir jfr.Tab. 1.
De forskjellige løpsdistansene er avhengig av forskjellige fysiske og psykiske faktorer. Det er imidlertid ganske god sammenheng mellom oppnådd tid på en distanse og hva som er realistisk å prestere på andre nærliggende distanser.
Tab. 3.
Estimering av tid på distanser fra 1500 m til Maraton basert på nærmeste underdistanse.
1500m 2* 800m + 0-10s
3000m 2* 1500m + 20-30s
5000m 2* 3000m - 2¼-2½m
10000m 2* 5000m + 1-1½m
½ Maraton 2*10000m + 5-7m
Maraton 2* ½ Mar.+ 8-16m
Eksempel: En utøver har løpt 1500m på 4.20. Hva kan jeg oppnå på 3000m ? 4.20*2 +20-30s = 9.00 -9.10
Tabellen bør ikke brukes helt ukritisk, det finnes selvfølgelig utøvere som har tider som går utenfor rammen tabellen gir.
Tabellen gir imidlertid en god generell veiledning for hva som kan være realistisk å oppnå på andre distanser.
VEDLEGG
Nedenfor følger eksempler på utregninger, forutsetningene vil ikke bli diskutert videre.
Løpsøkonommi
Utgangspunkt 0.195 ml×kg-1×m-1, 3% forbedring til 0.189ml×kg-1×m-1 Eksempel 5000m: 14.15 O2 krav 975 ml/kg dvs. 975/14.15 = 68.42 ml×kg-1×min-1 i gjennomsnitt. O2 krav 0.189 - 945/68.42 = 13.49
Utgangspunkt løpsøkomoni 0.195 ml×kg-1×m-1.
Eksempel 10000m: O2 krav 1959 ml/kg - 65 ml×kg-1×min-1,
3% økning - 67ml×kg-1×min-1 1950/67 = 29.08
Anaerob kapasitet
Utgangspunkt 80 ml/kg. løpsøkonomi 0.195 ml×kg-1×m-1.
Eksempel 800m: O2 krav 156 ml/kg - 84.3 ml×kg-1×min-1,
3% økning - 86.8 ml/kg 156/86.8 = 1.47.8
Melkesyreterskel
Utgangspunkt Maraton 100%, ½ Maraton 105%, 10000m 109%,
5000m 115%, 3000 120%. Løpsøkonomi 0.195 ml×kg-1×m-1.
Eksempel ½ Maraton: (21097.5/66)/60 = 5.328 m/s
MT 5.328*1.05-1 = 5.074 +3% = 5.227*1.05 = 5.489
(21097.5/5.489)/60 = 1.04.04
Utnyttingsgrad
Utgangspunkt Maraton 85%, ½ Maraton 90%, 10000m 95%, 5000m 97%.
Eksempel Maraton 3% poengs forbedring 85-88%, løpsøkonomi 0.195 ml×kg-1×m-1. O2 krav 8228
ml/kg dvs. 58.77 ml×kg-1×min-1
(58.77*0.85-1)*0.88 = 60.84 ml×kg-1×min-1,
8228/60.84 = 2.15.14
© B.V.N. 1995
LITTERATURLISTE
Bompa,T.O., (1990).
Theory and Methodology of Training.
Faria,I.E., Elliot,T.L., (1980).
Biorhythm patterns of maximal aerobic power of females.
J.Sports Med. phys. Fitness 1, 81-86.
Hahn,E., (1982).
Kindertraining.
Weineck,J., (1990).
Sportbiologie. 3. Auflage.
Zintl,F., (1988).
Ausdauertraining Grundlagen, Methoden, Trainingssteuerung.