Utnyttingsgrad

UTNYTTIGSGRAD

For alle utholdenhetsutøvere er det ønskelig å ha et høyest mulig maksimalt oksygenopptak (Vo2maks). Alle har en øvre grense for hvor høyt det maksimale oksygenopptaket kan bli, dette er bl.a. arvelig betinget. Utøvere som har trent bra i mange år, vil ikke få en økning avV o2maks til tross for at de trener mer og hardere. Prestasjonene kan likevel bli bedre, årsaken til dette kan bl.a. være at utnyttingsgraden blir bedre.

Definisjonen av utnyttingsgrad er: Forholdet mellom O2 opptaket over relativt lang tid, og det maksimale oksygenopptaket. Utnyttingsgraden er en viktig faktor når arbeidet varer mer enn 15 minutter. Det er store individuelle forskjeller på denne egenskapen, men det har vist seg at personer med et relativt lavt O2 opptak (dvs. under 70 ml kg-1 min-1) likevel kan hevde seg godt på maraton pga. høy utnyttingsgrad.

Utøver A har et maksimalt oksygenopptak på 64.7 ml kg-1 min-1 og en utnyttingsgrad på 77.6% = 50.2 ml kg- 1 min-1 i gjennomsnitt.

Utøver B har et maksimalt oksygenopptak på 71.5 ml kg-1 min-1 og en utnyttingsgrad på 60.7% = 43.4 ml kg- 1 min-1 i gjennomsnitt.

Selv om utøver B har høyere maksimalt oksygenopptak enn utøver A, er det stor sannsynlighet for at utøver A vil oppnå best tid på maraton hvis andre prestasjonsbegrensende faktorer er like.

Hvis begge utøvere har en løpsøkonomi på 0.200 ml kg-1 m-1, vil O2 kravet på maraton være 0.200×42195= 8439 ml/kg. Utøver A vil da teoretisk løpe maraton på 2.48.06 (8439/50.2), og utøver B vil løpe på 3.14.27 (8439/43.4).

Utnyttingsgraden er avhengig av treningstilstanden, men når varigheten av et arbeid øker, vil utnyttingsgraden falle også hos godt trente utøvere.

For godt trente utøvere gjelder følgende relasjoner:

Maksimalt oksygenopptak Belastningstid

120% 2 min

100% 10 min

95% 30 min

90% 40 min

85% 60 min

80% 2 timer

70% 3-4 timer

Verdiene er veiledende, utnyttingsgraden kan variere med opp til 10% også hos godt trente utøvere. Utrente har en dårligere utnytting av det maksimale oksygenopptaket uansett hvor lang belastningstiden er.

Faktorer som kan ha betydning for utnyttingsgraden:

1 Melkesyreterskel

2 Løpsøkonomi (teknikk)

3 Perifer O2 utnyttelse (kapillærer, mitokondrier, enzymer)

4 Psykologiske faktorer (evne til å presse seg)

5 Væskebalansen

6 Energilagre (glykogenlagre, evne til å forbrenne fett)

7 Temperaturen i muskulaturen som er med i arbeidet

8 Muskelfibersammensetning

9 Ytre forhold (vær, vind, sko, underlag)

LITTERATUR

Asmussen,E.,Nielsen,M.,(1987).
Lærebog i menneskets fysiologi.

Badtke,G.,(1989).
Sportmedizinische Grundlagen. Körpererziehung und Training.
2.überarbeitete Auflage.

Bahr,R.,Hallèn,J.,Medbø,J.I.,(1992).
Testing av idrettsutøvere.

Forsberg,A.,Saltin,B.,(red.)(1988).
Konditionsträning i teori och praktik.

Zintl,F.,(1988).
Ausdauertraining. Grundlagen, Methoden, Trainingssteuerung.