CONCONI TEST  

 

Conconi testen er en indirekte test for beregning av maximal laktat steady state (melkesyreterskelen, anaerob terskel, AT), testen krever ikke at det taes blodprøver. Testen egner seg best for trente personer, dvs. 3000m 14.30, Cooper 2500m (kvinner), eller 13.00, 2700m (menn). Du bør være i stand til å jogge 45 minutter sammenhengende.

 

AT er høyeste belastning der produksjon av melkesyre (laktat) er like stor som eliminasjonskapasiteten. Dette betyr at trente utøvere kan arbeide på intensiteter omkring AT til glykogenlagrene er tomme (1-1½ time).

 

Forut for testen bør du ta hensyn til følgende:

1: Ingen måltider 2-3 timer før testen.

2: Ingen hard treningsbelastning 1-2 dager før testen.

 

Før testen gjennomføres 10 minutter oppvarming på tredemølla -1°/1.7% med en hastighet på 8 km/t. Deretter tar utøveren en pause på 1-2 minutter før testen starter. Testen gjennomføres ved at utøveren arbeider med en trinnvis økende belastning til utmattelse, startbelastningen er den samme som oppvarmingshastigheten. Vi øker belastningen med 1 km/t hvert minutt inntil utmattelse. Hjertefrekvensen blir notert på slutten av hver belastning.

 

Testen baserer seg på at hjertefrekvensen stiger lineært med arbeidsbelastningen. Dette gjelder ikke ved svært lave belastninger og ved belastninger over AT. Ved arbeid over AT flater kurven av, det oppstår dermed et knekkpunkt på kurven. Det siste punktet på den rettlinjede delen av kurven tilsvarer i følge teorien terskelfarten.

Alle utøvere har ikke et helt klart knekkpunkt, dessuten kan knekkpunktet være vanskelig å identifisere selv om kurven flater av.

 

Erfaringer viser at knekkpunktet ofte kommer ved en belastning litt høyere en AT, knekkpunktet bør altså ikke forveksles med AT, man bør heller kalle knekkpunktet for pulsterskel.

 

Hvilken nytte har du av å utføre en conconi test ?

 

Testen kan brukes til å vurdere treningstilstanden din.

 

       Pulsterskelfart km/t               

 

Nivå Kvinner  Menn   Treningstilstand 

 

 2       9              10          Dårlig           

 3      11            12          Brukbart       

 4      12.5         14          Bra              

 5      14            16          Meget bra        

 6      16            18          Utmerket         

 

* Vurderingen gjelder for personer mellom 15-30 år.

 

Testen kan også brukes til å vurdere eventuell fremgang/ tilbakegang av treningstilstand. Ved kondisjonsforbedringer vil kurven forskyves mot høyre. Hvis kurven forskyves til venstre er årsakene som regel sykdom, overtrening eller treningsavbrekk.

 

Testen kan også brukes til å anbefale intensitet på forskjellige treningsbelastninger.

 

Ut fra testen er det også mulig å anslå hvor høyt det maksimale oksygenopptaket ditt er. Det er også mulig å anslå hva du kan forvente å prestere på en 3000m.  

 Pulsterskel 17 km/t - 163 slag·min-1

 

Treningsform                         Slag/min.  Treningstid    

 

LANGKJØRING                                   

Meget rolig (80%):                      130        1½-2t         

Rolig          (85%):                        139        50m-1½t       

Moderat     (93%):                       152        30-50m         

Hurtig        (97%):                         158        20-30m        

 

DISTANSETRENING (100%):   163        10-15m        

LANG INTERVALL     (103%):   138         2- 5m        

        

 

 

 

UTREGNING AV MAKSIMALT OKSYGENOPPTAK

 

1: Pulsterskelfart multiplisert med 4.   17*4 = 68

 

2: Pulsterskelfart + 6%, 17 km/t + 6% = 18.02 km/t

   18.02 km/t - 5000 = 16.39

   Tabell 5000 - 3000m, 16.39 = 9.34

  

   Formel Y = 688.77x-1.021 

   Y = Maksimalt oksygenopptak

   x = 3000m tid

  

   Y = 688.77*9.34-1.021

   Y = 68.7

 

3: Maksimal fart multiplisert med 3.3.   21*3.3 = 69.3

   Litt mer usikkert, baserer seg for mye på evnen til å presse seg/anaerob kapasitet.

 

          7.20  12.40                                        

           7.28  12.52           

           7.43  13.19                                                    

           7.59  13.47                                                    

           8.14  14.15                                                                                   

           8.30  14.43                                          

           8.45  15.10            

           9.00  15.38       

           9.15  16.06                          

           9.30  16.33                                                                                                         

           9.45  17.00     

         10.00  17.28                                          

         10.15  17.56                                                   

         10.30  18.23                                             

         10.44  18.51                                                                                        

         10.59  19.17      

         11.14  19.45                          

         11.29  20.12                           

         11.43  20.39                          

         11.58  21.06                                            

         12.12  21.33                          

         12.26  22.00                          

         12.40  22.27                           

         12.55  22.54                          

         13.09  23.20                                                                  

         13.23  23.47                              

         13.37  24.14                              

         13.51  24.40                              

         14.05  25.08                              

         14.18  25.34                                                                         

         14.33  26.00                          

         14.47  26.26                           

         15.01  26.53                           

         15.15  27.19                          

         15.30  27.46                          

 

© BVN. 1996

LITTERATUR

 

Forsberg,A.,(1989).

Träna din kondition.

 

Janssen,P.G.J.M.,(1989).

Ausdauertraining. Trainingssteuerung über die Herzfrequenz und Milchsäurebestimmung.

 

Zintl,F.,(1988).

Ausdauertraining Grundlagen, Methoden, Trainingssteuerung.